De to første kampene i finalspillet ble spilt denne uka. Vi fikk en tung start i kampen om kretsmesterskapet…

Mandag var Molde gjester på Atlanten Stadion. I flott vær og på en nyklipt gressmatte, skulle alt ligge til rette for en fin fotballkamp.

Og første omgang ble to finalelag verdig. Masse god fotball mellom to spillende lag, sørget for god underholdning. Det bølget frem og tilbake gjennom hele omgangen. Vi har rimelig god kontroll på Molde og alle på laget jobber for hverandre. Molde får et mål etter halvspilt omgang, da vi ikke makter å klarere et innlegg fra deres venstre kant. Ballen humper gjennom hele feltet, før den havner på bakerste stolpe og kontant i nota. Litt i mot spillets gang, men slik er fotballen. Vi fortsetter å produsere og er nære på ved flere anledninger. Men det vil seg ikke. I pausen har vi fokus på at vi bare skal fortsette, og at målene vil komme etter hvert. En god omgang av CFK hvor Molde står i ”kne”.

Andre omgang starter som første sluttet. Men det varer bare til Molde går opp til 2-0. Da faller vi sammen og mister all glød og vilje til å vinne. Molde tar fullstendig over og gir seg ikke før vi er ydmyket med hele 4-0. Skuffede Engaspillere tusler skuffet av banen, da dommer Alan Miller blåser av kampen. En dommer som vi forøvrig er veldig fornøyd, når han en sjelden gang dømmer. En lærebok i hvordan en dommer skal opptre i en småguttekamp! Men det var vel det eneste vi sitter igjen med som gode minner etter denne omgangen.

Mangelen på å reise seg etter litt motgang blir synlig i dag. Vi blir frustrerte og henger med hodet når ting ikke ruller vår vei. Fra å styre kampen i første til å se ut som et knøttelag i andre. Det var samling på gresset etter kampen og alle var enige om å reise seg allerede til neste kamp, som gikk mot Søya/Kvass/Ulvungen/Todal allerede onsdag.

Men slik gikk det ikke. Vi møter et Søya lag som vi feirer over for tre uker siden. Et Søya lag som kommer til KGB, fast bestemt på at det ikke skulle gjenta seg. Selv om vi forsøker at spille ball, klarer vi heller ikke i dag å komme opp på nivået som bor i CFK 1. Er vel ikke så mye mer å si, enn at vi bortimot er på årsverste og ender opp med 0-0 i siste kamp før ferien. Et resultat vi aldri kommer til å være fornøyd med, seier eller ikke. Det handler om å produsere gode opplevelser, gjennom å spille fotball. Kunne skrevet side opp og side ned om feil og frustrasjoner i laget, men velger heller å se fremover. Vi får ikke gjort noe med de kampene som er ferdig. Det er laget som må løftes. Ferdighetene er på plass, så nå gjelder det å få på plass hodet. Og det skal vi klare sammen. Vi vet hva som bor i spillerne og jobben begynner allerede i helga på Romsdalscup. Kameratskap forplikter.

Team SG-96

EA